Ikke lenge etter ble Lysias, kongens beskytter og fetter, som også hadde ansvaret for sakene, meget misfornøyd med det som var gjort.

Not long after the, Lysias the king's protector and cousin, who also managed the affairs, took sore displeasure for the things that were done.

Og da han hadde samlet omtrent åtti tusen soldater og alle rytterne, dro han mot jødene, med tanke på å gjøre byen til en bolig for hedningene,

And when he had gathered about fourscore thousand with all the horsemen, he came against the Jews, thinking to make the city an habitation of the Gentiles,

og å gjøre profitt av tempelet, som fra de andre hedenske kapellene, og å selge det høyeste prestskapet hvert år.

And to make a gain of the temple, as of the other chapels of the heathen, and to set the high priesthood to sale every year:

Uten å ta Guds makt i betraktning, men oppblåst av sin ti tusen infanteri og sine tusen ryttere og sine åtti elefanter.

Not at all considering the power of God but puffed up with his ten thousands of footmen, and his thousands of horsemen, and his fourscore elephants.

Så dro han til Judea, og nærmet seg Bethsura, som var en sterk by, men som lå omtrent fem furlongs fra Jerusalem, og han la en streng beleiring mot den.

So he came to Judea, and drew near to Bethsura, which was a strong town, but distant from Jerusalem about five furlongs, and he laid sore siege unto it.

Nå, da de som var med Makkabeus hørte at han beleiret festningene, ba de med sorg og tårer til Herren at han ville sende en god engel for å befri Israel.

Now when they that were with Maccabeus heard that he besieged the holds, they and all the people with lamentation and tears besought the Lord that he would send a good angel to deliver Israel.

Da tok Makkabeus selv først våpen, og oppfordret de andre til å våge veien sammen med ham for å hjelpe sine brødre: så de dro av sted med et villig sinn.

Then Maccabeus himself first of all took weapons, exhorting the other that they would jeopard themselves together with him to help their brethren: so they went forth together with a willing mind.

Og da de var i Jerusalem, viste det seg en mann på hest for dem, i hvite klær, med gyllent brynje.

And as they were at Jerusalem, there appeared before them on horseback one in white clothing, shaking his armour of gold.

Da priste de den nådefulle Gud sammen, og tok mot, slik at de var klare til å kjempe ikke bare mot mennesker, men mot de mest grusomme dyr, og til å bryte gjennom jernmurer.

Then they praised the merciful God all together, and took heart, insomuch that they were ready not only to fight with men, but with most cruel beasts, and to pierce through walls of iron.

Slik marsjerte de frem i rustning, med en hjelper fra himmelen: for Herren var nådig mot dem.

Thus they marched forward in their armour, having an helper from heaven: for the Lord was merciful unto them

Og ved å angripe sine fiender som løver, drepte de elleve tusen fotsoldater og seksten hundre ryttere, og drev alle de andre på flukt.

And giving a charge upon their enemies like lions, they slew eleven thousand footmen, and sixteen hundred horsemen, and put all the other to flight.

Mange av dem ble såret men likevel unnslapp nakne; og Lysias selv flyktet skamfullt, og slik kom han seg unna.

Many of them also being wounded escaped naked; and Lysias himself fled away shamefully, and so escaped.

Som en mann med forståelse, vurderte han tapet og innså at hebréerne ikke kunne overvinnes, fordi den allmektige Gud hjalp dem, han sendte til dem.

Who, as he was a man of understanding, casting with himself what loss he had had, and considering that the Hebrews could not be overcome, because the Almighty God helped them, he sent unto them,

Og overtalte dem til å bli enige om alle rimelige betingelser, og lovet at han ville overtale kongen til at han måtte være en venn for dem.

And persuaded them to agree to all reasonable conditions, and promised that he would persuade the king that he must needs be a friend unto them.

Da samtykket Makkabeus til alt Lysias ønsket, av omsorg for det felles beste; og uansett hva Makkabeus skrev til Lysias om jødene, innvilget kongen det.

Then Maccabeus consented to all that Lysias desired, being careful of the common good; and whatsoever Maccabeus wrote unto Lysias concerning the Jews, the king granted it.

For det var skrevet brev til jødene fra Lysias med denne hensikt: Lysias sender hilsen til jødene.

For there were letters written unto the Jews from Lysias to this effect: Lysias unto the people of the Jews sendeth greeting:

John og Absalom, som ble sendt fra dere, overleverte forespørselen som ble underskrevet, og ba om utføring av innholdet derav.

John and Absolom, who were sent from you, delivered me the petition subscribed, and made request for the performance of the contents thereof.

Derfor har jeg rapportert til kongen om alle ting som var nødvendige, og han har innvilget så mye som mulig.

Therefore what things soever were meet to be reported to the king, I have declared them, and he hath granted as much as might be.

Og dersom dere vil holde dere lojale mot staten, vil jeg fremover også forsøke å være et middel for deres velgang.

And if then ye will keep yourselves loyal to the state, hereafter also will I endeavour to be a means of your good.

Men om detaljene har jeg gitt ordre både til disse og de andre som kom fra meg, om å drøfte med dere.

But of the particulars I have given order both to these and the other that came from me, to commune with you.

Farvel. Det hundre og førtiåttende år, den tjuefjerde dagen i måneden Dioskorintius.

Fare ye well. The hundred and eight and fortieth year, the four and twentieth day of the month Dioscorinthius.

Nå inneholdt kongens brev følgende ord: Kong Antiochus sender hilsen til sin bror Lysias.

Now the king's letter contained these words: King Antiochus unto his brother Lysias sendeth greeting:

Siden vår far er forflyttet til gudene, er vår vilje at de som er i vårt rike lever stille, slik at alle kan ta vare på sine egne saker.

Since our father is translated unto the gods, our will is, that they that are in our realm live quietly, that every one may attend upon his own affairs.

Vi forstår også at jødene ikke ville samtykke til vår far, for å bli ført inn i hedningenes skikker, men ville heller bevare sin egen livsførsel: for den grunn krever de av oss at vi skal la dem leve etter sine egne lover.

We understand also that the Jews would not consent to our father, for to be brought unto the custom of the Gentiles, but had rather keep their own manner of living: for the which cause they require of us, that we should suffer them to live after their own laws.

Derfor er vår mening at denne nasjonen skal være i ro, og vi har bestemt å gjenopprette tempelet deres, slik at de kan leve i samsvar med sine forfedres skikker.

Wherefore our mind is, that this nation shall be in rest, and we have determined to restore them their temple, that they may live according to the customs of their forefathers.

Du vil derfor gjøre vel i å sende til dem, og gi dem fred, slik at når de blir informert om vår beslutning, kan de få god trøst, og alltid med glede ta hånd om sine egne saker.

Thou shalt do well therefore to send unto them, and grant them peace, that when they are certified of our mind, they may be of good comfort, and ever go cheerfully about their own affairs.

Og kongens brev til nasjonen til jødene var slik: Kong Antiochus sender hilsen til rådet og resten av jødene.

And the letter of the king unto the nation of the Jews was after this manner: King Antiochus sendeth greeting unto the council, and the rest of the Jews:

Om dere har det godt, er vår ønskedrøm oppfylt; vi er også ved god helse.

If ye fare well, we have our desire; we are also in good health.

Menelaus har informert oss om at deres ønske var å vende hjem og fortsette med deres egne saker:

Menelaus declared unto us, that your desire was to return home, and to follow your own business:

Derfor skal de som vil dra få sikker ledelse inntil den trettiende dagen i måneden Xanthikus med sikkerhet.

Wherefore they that will depart shall have safe conduct till the thirtieth day of Xanthicus with security.

Og jødene skal bruke sine egne slags mat og lover, som før; og ingen må på noen måte forstyrres for ting som ble gjort i uvitenhet.

And the Jews shall use their own kind of meats and laws, as before; and none of them any manner of ways shall be molested for things ignorantly done.

Jeg har også sendt Menelaus, for at han kan trøste dere.

I have sent also Menelaus, that he may comfort you.

Farvel. I det hundre og førtiåttende år, og den femtende dagen i måneden Xanthikus.

Fare ye well. In the hundred forty and eighth year, and the fifteenth day of the month Xanthicus.

Romerne sendte også et brev til dem med følgende ord: Quintus Memmius og Titus Manlius, ambassadører for romerne, sender hilsen til jødenes folk.

The Romans also sent unto them a letter containing these words: Quintus Memmius and Titus Manlius, ambassadors of the Romans, send greeting unto the people of the Jews.

Hva enn Lysias, kongens fetter, har gitt sin tillatelse til, er vi også vel til pass med.

Whatsoever Lysias the king's cousin hath granted, therewith we also are well pleased.

Men angående slike ting som han mente skulle føres videre til kongen, etter at dere har vurdert dem, send en straks, slik at vi kan si fra, hva som er nødvendig for dere: for vi drar nå til Antiokia.

But touching such things as he judged to be referred to the king, after ye have advised thereof, send one forthwith, that we may declare as it is convenient for you: for we are now going to Antioch.

Derfor send noen med hurtighet, slik at vi kan vite hva deres mening er.

Therefore send some with speed, that we may know what is your mind.

Farvell. Det hundre og førtiåttende år, den femtende dagen i måneden Xanthikus.

Farewell. This hundred and eight and fortieth year, the fifteenth day of the month Xanthicus.